Ti år senere har alle primær- og spesialisthelsetjenestene i hele Nord-Norge blitt enige om felles rutiner for behandling av akutte brystsmerter, hjerneslag og blodforgiftning (sepsis).
Trygg akuttmedisin er navnet på et regionalt kvalitetsforbedringsprosjekt for kommune- og spesialisthelsetjenesten i hele Nord-Norge.
Prosjektet har som mål å kvalitetssikre pasientbehandlingen og spare verdifull tid ved tre vanlige, tidskritiske akuttmedisinske tilstander: hjerneslag, akutt hjerteinfarkt og blodforgiftning (sepsis).
– Fellesnevnerne ved disse tilstandene er at pasientbehandlingen må skje korrekt, raskt, koordinert og involverer flere nivåer og faggrupper i helsetjenesten samtidig. Både kommunehelsetjenesten, ambulansetjenesten, nødmeldetjenesten (AMK) og akuttsykehus må med. Det som skjer før pasienten kommer til sykehus, er ofte viktigst for utfallet, sier overlege Mads Gilbert.
Med sin lange og brede erfaring fra akuttmedisin i landsdelen, har han bidratt sterkt inn i prosjektet fra dets spede start i 2015, til i dag, hvor Trygg akuttmedisin er rullet ut i hele Nord-Norge.
Det hele startet i Troms og Ofoten for ti år siden – med et hjertesukk fra en kommunelege.
Trygg akuttmedisin har som mål å få alle leddene i den akuttmedisinske kjeden – fra pasientens første kontakt med 113 til definitiv behandling inne på sykehuset – til å samarbeide raskere, bedre og skape en felles situasjonsforståelse gjennom hele den akuttmedisinske verdikjeden. Og det uavhengig hvor langt unna sykehuset man bor.
For å nå målene har prosjektet utviklet viktige, nye hjelpemidler:
Kommunelege Aslak Hovda Lien (På bildet. Foto: Stein Widding) stod bak en klage og et forslag som ble sendt til UNN i 2015. Han var da både kommuneoverlege i daværende Lenvik kommune og medisinskfaglig leder for den interkommunale legevakta på Finnsnes, en by med 156 kilometer kjøreavstand til nærmeste sykehuset, UNN Tromsø.
– Vi var seks kommuner som samarbeidet om en interkommunal legevakt på Finnsnes. På grunn av den lange avstanden til sykehuset måtte legevakta ta et stort ansvar for akuttbehandling lokalt, forteller han.
I likhet med Gilbert peker Hovda Lien på at det som skjer før pasienten ankommer sykehuset, ofte er det viktigste for utfallet.
– Den lange avstanden til UNN Tromsø (bildet) skapte utfordringer, spesielt når det kom til behandlingen av alvorlige hjerteinfarkt og blodforgiftninger, forteller Lien.
– Selv med helikopter rekker de færreste pasienter med akutte hjerteinfarkt frem til UNN Tromsø for primær PCI innenfor tidsvinduet på 90 minutter. For disse pasientene er det svært viktig å få trombolyse lokalt før de sendes videre. Også for de dårligste infeksjonspasientene våre, er det viktig å starte behandlingen med antibiotika lokalt.
Den interkommunale legevakta på Finnsnes hadde allerede i 2015 etablert lokale rutiner der de ga trombolyse ved akutte hjerteinfarkt, og startet antibiotikabehandling ved mistanke om sepsis.
Det er jo ikke akkurat rakettforskning – det er sunn fornuft å bli enige om en oppskrift for de mest tidskritiske pasientgruppene
– Men andre aktører som ambulansen, luftambulansen, AMK og sykehusene, hadde alle ulike retningslinjer. Det skapte frustrasjon og flere uheldige hendelser, forteller Hovda Lien og peker på flere problemer:
– Vi opplevde dårlig samhandling, mange ulike rutiner, svak organisering og lite felles forståelse i akuttsituasjoner. I tillegg var informasjonen fra UNN til førstelinjetjenesten ofte mangelfull ved endringer. Det er jo ikke akkurat rakettforskning – det er sunn fornuft å bli enige om en oppskrift for de mest tidskritiske pasientgruppene, understreker han.
Frustrasjonen blant legevaktslegene på Finnsnes vokste seg etter hvert så stor at den resulterte i en klage som ble sendt til UNN i Tromsø.
Klagen førte til at nitten fagfolk fra Troms og Ofoten jobbet fram det fagmedisinske grunnlaget for Trygg akuttmedisin i perioden 2015-2019. Oppdraget ble gitt av det daværende Overordnet samarbeidsorgan UNN og kommunene (OSO).
– Et klinisk samarbeidsutvalg (KSU 5) utviklet den første versjonen av Trygg akuttmedisin. Den bestod av tre korte handlingsplaner – én for hjerteinfarkt, én for hjerneslag og én for sepsis. I tillegg laget vi felles tidsmål, sjekklister for akutt-teamene og kommunikasjonsplaner som skulle brukes via det lukkede helseradionettet, nødnett helse, forteller Mads Gilbert, som var sentral i dette arbeidet.
Prosjektet valgte navnet "Trygg akuttmedisin" etter et vellykket kvalitetsprosjekt kalt "Trygg kirurgi". Prosjektet ble innført i Norge i 2012, bygget på Verdens helseorganisasjons sjekkliste. "Trygg kirurgi", pilottestet på Haukeland universitetssykehus, og tatt i bruk nasjonalt som en del av den nasjonale pasientsikkerhets-kampanjen «I trygge hender».
Etter sluttføringen av det omfattende fagmedisinske grunnlaget for «Trygg akuttmedisin» og et vellykket grafisk samarbeid med Lærdal Medical, var de tre grunnleggende, felles handlingsplanene for akutt hjerneslag, akutt hjerteinfarkt og akutt sepsis, sjekklister, tidsmål, kommunikasjonsplan og kursmateriell klare til bruk.
Nitten fagfolk i Klinisk samarbeidsutvalg jobbet fram tre felles, evidensbaserte handlingsplaner for akutte hjerneslag, sepsis og hjerteinfarkt (2015-2019):
Fra UNN-sykehusene
Fra kommunehelsetjenesten
– Senhøsten 2019 kunne vi starte den omfattende jobben med å sette teori ut i praksis gjennom en omfattende, praktisk introduksjon av Trygg akuttmedisin gjennom grundig planlagt opplæring og praktisk trening av lokale, tverrfaglige akuttmedisinske team i Troms og Ofoten, forteller Mads Gilbert.
De første dagskursene var i Nordreisa og på Finnsnes.
– Vi reiste ut i distriktet, slik at deltakerne ikke måtte reise til Tromsø. De lokale kursene hadde fra starten bred deltakelse fra lokale kommuneleger, sykepleiere, ambulansepersonell – og AMK-Tromsø. Vi hadde også med sykehusleger på UNN-sykehusene når det var praktisk mulig, forteller Gilbert.
Videoen viser teamtrening på det første kurset i Trygg akuttmedisin som ble holdt på Finnsnes i desember 2019.
I perioden 2019-2021 ble det gjennomført 40 lokale dagskurs med over 500 deltakere fra kommuner i Troms og Ofoten.
Bildet viser fornøyde lokale deltakere på et av kursene i Tromsø kommune, september 2020.
Dagskursene ble organisert sammen med en lokal kurskomite, og gjennomført etter et fast kursprogram med realistisk, scenariebasert simulering i tverrfaglige team der fagfolkene trente på bruk av de tre nye algoritmene, tidsmålene, bedre kommunikasjon og gjensidig støtte og oppmuntring.
Alle kursene ble grundig evaluert.
– Disse dagskursene ga oss svært verdifulle tilbakemeldinger på kursform og innhold. Kursformen med realistisk simulering med levende «pasient», kombinert med innledende forelesninger fikk god respons og vi kunne oppdatere og justere detaljer underveis, forteller Mads Gilbert.
Evalueringene var overveldende positiv. Mange av deltakerne ga uttrykk for glede over at det «endelig» var tid og mulighet for felles tverrfaglig trening. Et stort flertall uttrykte også optimisme og pågangsmot.
– Dette endringsarbeidet skal vi få til, det vil gjøre arbeidet i akuttsituasjoner raskere og tryggere, det vil kunne spare liv og ikke minst sikre gjennomgående kvalitet uavhengig av hvem som er på vakt, var gjennomgangstonen, minnes Gilbert.
Fra Troms og Ofoten gikk veien for Trygg akuttmedisin videre nordover til Finnmark. Der ble det første kurset gjennomført i Alta våren 2023.
I løpet av 2023-2024 ble det ble gjennomført tverrfaglige dagskurs i Alta, Hammerfest, Kirkenes og Tana, til sammen 11 dagskurs med rundt 300 deltakere. Sammensetningen av kursdeltakerne var lik den i Troms og Ofoten, med god deltakelse også fra de to lokale akuttsykehusene.
Videoen er fra et av kursene i Kirkenes i 2023.
En av instruktørene var Mathias Pedersen, ambulansefagarbeider med base i Finnmarkssykehuset, Hammerfest.
– Det var veldig bra at det endelig kom felles prosedyrer. Mange hadde allerede etterlyst det. Det skal ikke være noen forskjell på om du får hjerteinfarkt i Alta eller Havøysund. Alle pasientene skal ha den samme trygge akuttbehandlingen, uavhengig av hvem som er på jobb. Det var jo et paradoks at den eneste felles prosedyren vi hadde, var for hjertestans. Det er jo ikke det vi har mest av, sier Pedersen.
Siden 2023 har et sterkt engasjement og gjort at han nylig ble Trygg akuttmedisin-koordinator i Finnmark. Det betyr at 50 prosent av stillingen skal brukes til å få den akuttmedisinske kjeden til å jobbe enda bedre sammen.
– Fremover planlegger vi å kjøre flere Trygg akuttmedisin-kurs i hele Finnmark. Både for nye og tidligere deltakere, understreker han.
Høsten 2024 ble en oppdatert og revidert utgave av Trygg akuttmedisin rullet ut også til Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset, og alle kommunene i deres områder.
Alle helseforetakene i Helse Nord og deres kommuner har nå lokale prosjektledere som jobber dedikert med å planlegge og gjennomføre tverrfaglige kurs og teamtreninger sammen med lokale kurskomiteer i kommunene.
– Jeg er utrolig stolt av det vi har fått til sammen i hele Nord-Norge. Her er det mange dyktige og engasjerte fagfolk, fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten, som har bidratt, sier Stein Widding, regional prosjektleder for Trygg akuttmedisin.
Han peker på at dette er smått historisk.
– Nord-Norge er den første regionen i landet som har fått på plass felles rutiner på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. Jeg er overbevist om at dette vil bidra til bedre samhandling i akuttkjeden og behandling for disse pasientene, understreker Stein Widding.
Les mer om den regionale innføringen av Trygg akuttmedisin her.
Aslak Hovda Lien jobber i dag som fastlege på Finnsnes. Han mener Trygg akuttmedisin har gjort hverdagen tryggere og mer forutsigbar. Både for pasientene og helsepersonellet.
– Når vi har en pasient med akutt hjerteinfarkt, hjerneslag eller sepsis, vet alle hva de skal gjøre. Prosedyrene er kjent for alle – legevaktsykepleiere, leger, ambulansearbeidere, AMK og sykehuspersonell. Hvis du har en dårlig dag og glemmer noe, er det stor sjanse for at noen andre fanger det opp, understreker Lien og gir honnør til ildsjelene bak prosjektet.
– Trygg akuttmedisin er drevet fram av folk som ikke har gitt seg. Det skal de ha stor honnør for. Og det er svært gledelig at det nå rulles ut i hele landsdelen. Jeg er overbevist om at det har ført til enda bedre akuttbehandling i Nord-Norge.
Gjennom prosjektet «Trygg akuttmedisin» har alle sykehusene og alle kommunene i Nord-Norge nå blitt enige om felles rutiner for behandling av tre tidskritiske tilstander: hjerneslag, blodforgiftning og akutte brystsmerter (hjerteinfarkt).
