Trygg akuttmedisin er navnet på et regionalt kvalitetsforbedringsprosjekt for kommune- og spesialisthelsetjenesten i hele Nord-Norge.

Prosjektet har som mål å kvalitetssikre pasientbehandlingen og spare verdifull tid ved tre vanlige, tidskritiske akuttmedisinske tilstander: hjerneslag, akutt hjerteinfarkt og blodforgiftning (sepsis).

Når disse alvorlige og tidskritiske sykdomstilstandene oppstår utenfor sykehus er det viktig at alle i den akuttmedisinske kjeden samhandler raskt og uten misforståelser. Nå gjennomføres det Trygg akuttmedisin-kurs med teamtrening og simulering i hele landsdelen.

Kurs i Lofoten, Vesterålen og Salten

I Lofoten, Vesterålen og Salten er det siden oktober i fjor gjennomført 12 kurs i Trygg akuttmedisin. Kurs i ytterligere seks kommuner er under planlegging.

Kursene har samlet deltakere fra både primær- og spesialisthelsetjenesten. Noen jobber på legevakta, fastlegekontoret og på sykehjemmet eller i hjemmetjenesten. Andre jobber i ambulansetjenesten, på AMK-sentralen eller inne på det enkelte sykehuset. 

Erfaringssamling i Bodø

30. og 31. oktober var omlag 50 nøkkelpersoner fra disse kusene samlet i Bodø for å dele erfaringer etter ett år med Trygg akuttmedisin-kurs.

– Målet med samlingen var å skape en felles forståelse for hvorfor Trygg akuttmedisin er viktig, og å dele erfaringer fra dagskursene som allerede er gjennomført, sier Ragnhild Hegg Bergan, lokal koordinator og spesialist i akuttmedisin ved Nordlandssykehuset.

– Flere steder har allerede startet med lokale Trygg akuttmedisin-øvelser. Vi ønsket å høre hva de har gjort for å lykkes, slik at andre kan få nyttige tips og ta med seg gode ideer hjem til sine egne kommuner, sier hun.

– Samlingen var en suksess!

Hegg Bergan er svært fornøyd med erfaringssamlingen:

– Samlingen var en suksess! Vi delte erfaringer og fikk gode tips til hvordan vi kan jobbe videre. Mange beskrev dagene som inspirerende. Flere kommuner ønsker en tydelig struktur for oppgavedeling og organisering. Nå har vi felles forventninger og kan lage klare retningslinjer sammen, sier Bergan og legger til: 

– En stor gevinst er kulturbygging mellom leddene i den akuttmedisinske kjeden. Og ikke minst ble vi bedre kjent med hverandre, sier hun.og avslører at det er stor interesse for en ny nettverkssamling neste år.

Viktige innspill fra pasientperspektivet

På erfaringssamlingen deltok også Johnny Bakken fra brukerutvalget i Nordlandssykehuset. Bergan mener han gav viktige innspill fra pasientperspektivet:

– Konkret tar jeg med meg hans spørsmål rundt hvordan vi sier de vanskelige tingene til pasienten i akuttsituasjonen. Det kan vi bli enda mer bevisste på, og legge inn som eget læringsmål under øvelsene.  

Felles standard gir trygghet

En av deltakerne på erfaringssamlingen var Grishant Paramsothy, fastlege i Sørfold og fasilitator på Trygg akuttmedisin-kurs. Han mener prosjektet har stor betydning:

– Hele den akuttmedisinske kjeden blir drillet på de samme problemstillingene, og det settes en felles standard for behandling i tjenesten, sier han og fremhever verdien av realistiske øvelser:

– Øvelsene gjennomføres under trygge rammer, med problemstillinger vi møter ofte. Trening under trygge rammer gjør oss tryggere i reelle akuttsituasjoner.

Fra fragmentert til helhetlig samhandling

Marianne Grønning, sykepleier i Hadsel kommune, deltok også på samlingen. Hun holder på å ta en master i avansert klinisk allmennsykepleie og har 19 års erfaring fra å jobbe med akutt syke pasienter.

– Hva mener du er de viktigste gevinstene i Trygg akuttmedisin?

– Det viktigste er at pasienten får raskere hjelp fordi involvert helsepersonell har fått en økt kunnskap og forståelse om betydningen av god samhandling. Jeg er opprinnelig ambulansefagarbeider. Etter endt sykepleierutdanning har jeg jobbet både på legevakt, akuttmottak, korttidsavdeling og hjemmetjeneste. Dette har gitt meg 19 års erfaring med akutt syke pasienter i hele kjeden som det nå øves i, forteller Grønning.

Hun mimrer tilbake ti år i tid. Den gang jobbet hun i ambulansen.

– Den gang var det vanlig at vi kom til pasienten som lå syk alene, mens hjemmetjenesten hadde kjørt derifra. Det ga dårlig rapport og viktig tid gikk tapt.

Hun deler en konkret erfaring:

– Jeg har kommet til pasienter meldt som KOLS-forverring, men som hadde sepsis og var svært dårlig. Hjemmetjenesten hadde ikke tenkt tanken, fordi de ikke kjente til symptomene, forteller hun.

Øving som redder liv

Mona Rist Nystad, sykepleier og paramedisiner i Steigen, har vært med å starte casetreninger:

– Trygg akuttmedisin er viktig for at akutt syke pasienter får den beste behandlingen. Casetreningene gir kompetanse, gjør ansatte tryggere og skaper teamfølelse og økt tverrfaglig samhandling, sier hun.

Det viktigste hun tok med seg fra erfaringssamlingen var engasjementet og betydningen av prosjektet:

– Vi i Steigen skal spre informasjon til ansatte, ledere og politikere, slik at flest mulig får vite om prosjektet. Det gir trygghet for pasientene og motivasjon for ansatte til å øve. Øving gjør oss bedre og redder liv. Det bidrar til økt pasientsikkerhet, kortere tid i akuttfasen og bedre livskvalitet for pasientene, sier Nystad.

Relasjoner gir tryggere behandling

Også Line Okkenhaug Rengård deltok på samlingen.

– Som avdelingsleder er min viktigste rolle inn i Trygg akuttmedisin å være engasjert i prosjektet, og sørge for at vi aktivt bidrar inn i prosjektet gjennom deltakelse på kurs og øvelser. Jeg har også vært deltaker i regional faglig revisjon av prosedyren for brystsmerter, sier avdelingslederen ved AMK og luftambulansen på Nordlandssykehuset.

Hun ser på samhandling som nøkkelen til suksess:

– Den aller viktigste gevinsten er at man knytter kontakter og skaper forståelse for hverandres roller. Ved å forbedre kommunikasjonslinjer skaper vi tryggere pasientbehandling i akuttfasen, understreker Rengård.

Hun betegner erfaringssamlingen som både nyttig og engasjerende.

–  I tillegg til at vi fikk belyst alt det positive med prosjektet, fikk vi satt fingeren på de punktene som kan utvikles og forbedres ytterligere, understreker AMK-lederen.  

Veien videre – med ledelse og fellesskap i ryggen

På samlingen deltok også Stein Widding, regional prosjektleder for Trygg akuttmedisin. Han roser initiativtakerne bak.

– All ære til Helsefellesskapet Lofoten, Vesterålen og Salten som har fått til en samling av fagfolk, entusiaster, ildsjeler og ledere fra hele den akuttmedisinske kjeden. Det gjør noe med folk å få møtes fysisk og dele erfaringer.

Widding ser tydelig potensialet:

– Det er gjort en solid jobb med det formelle og forankringen for prosjektet i Lofoten Vesterålen Salten, og det er mye gjenkjennbart fra utrullingen i andre områder. Det viktigste jeg tar med meg er hvor vi må sette inn støtet for videreutvikling – og alle de gode bekjentskapene, sier Widding og understreker betydningen av ledelsesstøtte:

– Dedikerte ledere sier at prosjektet er viktig og at det skal satses på. Det er et viktig signal til fagfolkene.

På spørsmål om han vil anbefale slike samlinger til andre helsefellesskap, svarer han klart:

– Absolutt. Det krever litt koordinering for å arrangere, men det er gull verdt å få diskutert erfaringer på tvers av tjenestene.